I’m lying on the beach relaxing today. Feel I deserve it after working up to 14 hour per day the last six months. Bought a 3g card so I can keep updated on.the beach;) and write the blog like now.
Phuket is a crazy mix of go go bars, great food, beach and loads of different people. We dropped the go go bars and went to a rock tribute concert. They where great. Playing a lot of ac/dc metallica and even pink floyd.
We have spent a week in China now. Went to Hong Kong first, loved that city, it had so many well designed shops and pubs, will spend another week there in december.
We went to Humen to meet our french tailor and design some new clothing, he owns 3 different factories and we got to see them all and how our clothing are made. It was really impressive, they have state of the art technology, they design everything on computers and print a gigantic pattern that they use for cutting.
I was looking forward to see the fabrics market in Goangzhou, it blew my mind. They had around 10 halls, bigger than fottball stadions with 7 floors each, filled with fabric shops. We could have used a week just going around there looking for steampunk fabrics;)
We designed a lot of new clothing with our tailor and a designer. Took a picture to show the process.
I designed the steampunk skeleton watch two months ago, and today I got 100 of them;) Took pictures for the DraculaClothing right away, and we sold the first one after just a few minutes;)
I’ll start writing in english, since half my friends don’t speak Norwegian.
We went to Apoptygma Berzerk yesterday with photo passes, thank you Apop management. I have published the pictures on our DraculaClothing Facebook account, but I’ll add them here as well. Facebook really destroys images, I even tried uploading pictures in “high quality” they ended up worse than regular uploads. The concert was great, I love taking pictures at concerts it is one of the most challenging things you can do. Since it was inside the lighting was very low, so I had to go up to iso 3200 or down to f 1,4 when I used the 24mm and I really don’t like the blue light they use on concerts. Blue light makes my pictures look horrible, so I always wait for the blue light to be off, anyone else have any experience with this?
Vi har hatt noen late dager der vi har ligget i solen og slappet av og gjort så lite som mulig, i går derimot fant vi ut at vi måtte være litt ordentlige turister igjen, så vi tok en rundtur til litt forskjellige øyer. Jeg fikk prøvd meg på litt snorkling, jeg trenger absolutt litt trening og incentiver for jeg kom meg litt vel fort tilbake til båten igjen da dykkemasken begynte å dogge og jeg ikke syntes jeg fikk nok luft gjennom snorkelen.
Jeg har aldri vært en badenymfe og da jeg surfet prøvde jeg alltid å være så lite som mulig i vannet og hvis jeg havnet i vannet hadde jeg åpenbart gjort en feil og det var om å gjøre og komme seg så fort opp på brettet igjen som mulig. Jeg savner å surfe, det er utrolig gøy å suse avgårde liggende rett over vannflaten, spesielt når brettet planer og man kan styre det ved å legge minimalt press på en av tærne. Er ikke nok vind her, eller så hadde jeg prøvd å finne noen som leier ut brett. I Norge er det så kaldt i vannet at det ikke alltid frister så mye, jeg er absolutt ikke glad i kaldt vann;)
Phu Quoc snorkling
Men, når badestedet ser ut som dette må selv jeg ta en dypp i vannet, det var noen korallrev og fisker, men de var ganske brune og kjedelige dessverre, inntil guiden kastet ut litt nudler, da myldret det plutselig med fisk.
palmestrand
Det er mange steder her som nesten er klisjeen på paradisøy, men klisjeer har ofte blitt til klisjeer av en grunn;)
urørt
Vi møtte et hyggelig Australsk par. Han jobber som prosjektleder for et gruveprosjekt i Mongolia og mente at han kunne selge masse av våre korsetter i Mongolia;) Det hadde vært en morsom historie i hvert fall, selv om jeg er litt usikker på om det mongolske markedet er det beste for korsettene våre, det er i hvert fall ikke det jeg prioriterer høyest, jeg ville vel heller puttet det i en kategori med sentralafrikanske og arabiske land, men vi har solgt til Kazakhstan, Sør Korea og en god del til Russland, så det er umulig å vite;). De var i hvert fall morsomme å prate med og han har vært over hele verden og er full av ville historier.
øyenstikker
Det flyr en del øyenstikkere rundt her, de er nær umulig å ta bilde av, siden autofokusen ikke fungerer siden de er så små de flyr utrolig fort og står aldri stille, men livet går ikke så fort her, etter minst 100 bilder av øyenstikkere ute av fokus klarte jeg å få tatt et par bilder jeg ble fornøyd med.
Vi var ute og kjørte scooter i går, veien vi tok var mest bestemt av hvilke veier som var asfaltert. Jeg er en fan av virrevandring, finner mye spennende på den måten og liker at virrevandring er et matematisk utrykk som passer veldig godt overens med hva som ofte blir utfallet av slik vandring.
Etter å ha fulgt asfalterte veier en god stund så vi plutselig et utrolig pent område:
Paradisøy
Etter litt utforsking fant vi ut at det var inngangen til Tranh Waterfalls, som jeg hadde hatt veldig lyst til å se.
Regnskogport
Vi satte fra oss sykkelen og begynte å vandre på en sti inn i regnskogen, det er fascinerende hvor tett vegetasjonen er og det var en fugl eller et innsekt som laget en lyd som lignet på en alarm, intens høy lyd som jeg ikke forbinder med naturen i det hele tatt, vi har hørt den samme i nærheten av stranden og lurt på hvorfor de ikke skrur av innbruddsalarmen;)
Etter å ha vandret gjennom regnskogen en stund kom vi til en skikkelig paradisfoss.
Paradisfoss
Det så jo ganske behagelig og piktoresk ut, så jeg måtte jo ha en klisjebildeserie av meg stående i en foss. Jeg fikk ikke helt til å se like avslappet ut som de gutta der, og jeg er heller ikke så flink til å se ut som om jeg har det behagelig når vann deiser ned i hodet mitt, så det ble mer en serie der jeg står foran en foss og prøver hardt å ikke se ut som det er alt for ubehagelig å stå foran kameraet.
bading i foss
Jeg er glad jeg stort sett er på andre siden av kameraet, det er ikke så lett å se naturlig og avslappet ut på et par glatte steiner, og stort sett så ender jeg opp meg å blunke og lage rare grimaser, men fant et bild med relativt naturlig ansiktsutrykk og fant ut at jeg måtte ta med en grimase også.
Bading i fossen
Hjemme igjen var det grilling på stranden, en behagelig avveksling fra vietnamesisk mat.
HaHar slappet av i solen i dag. Har jobbet litt med DraculaClothing, vi har en haug med nye klær og RazorCandi er modell for et korsett hun selv delvis designet. Sitter og drikker ananasjuice med rom og ser at verden er blitt sort.
Tre på en sykkel
Det er helt vanlig å se en hel familie sitte på en scooter, hvordan man får plass til fire på en scooter og klarer å navigere i trafikken i Ho Chi Minh er uforståelig for meg, jeg turte ikke kjøre moped der engang. En annen hadde et kjøleskap bakpå mopeden. Jeg liker at det ser ut som om den lille gutten styrer på bildet;)
Tørket Blekksprut?
Jeg tror det er tørket blekksprut, jeg har lyst til å prøve å selge det på Karl Johan;)
Ledningskaos
Jeg er glad jeg ikke er elektriker i Vietnam
Cao Dai Tempel
Cao Dai Temple
Har bare fem minutter igjen av batteriet så får skrive mer på denne posten senere.
Har en haug med bilder fra Ho Chi Minh jeg ikke har lagt ut enda, men det var så fristende å skrive litt om Phu Quoc først. Vi har funnet paradisøyen over alle paradisøyer, vi har en bungalow på stranden og nå ligger jeg rett utenfor og ser på solnedgangen, mens jeg får servert hva jeg vil fra restauranten ved siden av. Bilder beskriver mer enn ord her;)
Phu Quoc
Bildet er tatt rett fra bungalowen vår, det kommer nesten rett fra kameraet, ikke noe HDR eller lignende som jeg vanligvis gjør for å få til sånne farger, kan være det polariserende filteret jeg kjøpte hjelper litt. Deilig å stå opp og hoppe rett i vannet noen meter utenfor bungalowen.
Phu Quoc Beach Club
Akkurat som forrige bildet bare snudd 180 grader mot en mysende hvit meg;) blir spennende å se en bildeserie over meg som gradvis bli brunere (forhåpentligvis uten alt for mye rødfarge i midten). Jeg ligger og skriver i fluktstolen til venstre akkurat nå;)
Vi gikk en lang tur langs stranden i dag, tror man kan følge stranden nesten rundt hele øyen og få tilbud om body massage til 18 kr hver 100. meter. Heldigvis er de ikke masete, selv om hun ene hardnakket mente at hun burde fjerne det ene håret jeg har på ryggen. Frekke dame;) jeg har sett mange som trenger det mer enn meg.
Ida med kokosnøtt
Jeg er litt redd for at en av de der skal falle ned i hodet på meg;)
Solnedgang
Utsikten fra fluktstolen da jeg begynte å skrive, nå er det blitt helt mørkt, så nå ser jeg bare noen båtlys og restauranten.
hund i solnedgang
Jeg tenkte at jeg skulle avslutte med å bevise at jeg er norsk;)
Jeg har en stund sagt at jeg er en slave av idéene mine, det har aldri vært mer sant enn nå. En hver god historie begynner å leve sitt eget liv, fortell en god historie og du er helt sikker på at den blir viderefortalt, forandret, brukt ut av kontekst. Er historien god nok vil den leve evig og bety mye mer enn fortelleren.
Jeg samler på gode historier og gode idéer, for noen år siden vandret jeg rundt i Camden uten å finne noe jeg likte, alle butikkene solgte de samme merkene, prisene var veldig høye og jeg fant ikke noe jeg likte. Jeg var i India noen år tidligere, en skredder sydde den mest fantastiske James Bond dressen til meg, jeg har aldri strøket den, den ser like nystrøket ut 11 år senere selv om jeg etter et par våtere fester har sovnet med den på. Jeg bestemte meg for at jeg skulle finne noen dyktige skreddere, designe spesielle klær og selge dem på internett til en fornuftig pris. 3 år senere selger butikken plutselig korsetter osv til rundt 40 butikker i Europa, har 26000 Facebook fans og jeg jobber alt for mye og har en ansatt. Idéen lever sitt eget liv og veldig få mennesker vet hvem jeg er, sammenlignet med hvor mange som vet om resultatet av idé jeg hadde for noen år siden.
Jeg vil fortelle gode historier, jeg samler på dem, så jeg har mange flyvende rundt i hjernen. (Jeg vet ikke hvordan historier lagres i hjernen, sist gang jeg prøvde å finne ut av det var det ingen som visste det) Forhåpentligvis blir noen husket, gjenfortalt og begynner å leve sitt eget liv, jeg skal prøve å ikke føle like stort ansvar for historiene mine som idéene, selv om de betyr enda mer for meg.
